Ordet «gestalt» fra det tyske språket, betyr opprinnelse, form, figur og oversettes gjerne med et «et meningsfylt hele» eller «et komplett mønster».

I følge gestaltpsykologien har menneskene en trang til å organisere det sansene oppfatter i meningsfulle helheter. Selv om helheten ofte kan være fragmentarisk – ufullstendig, prøver menneskene allikevel å skape en helhet, en gestalt, som oppleves som meningsfull.

Gestaltterapi er en kreativ og eksperimenterende behandlingsform, som har som hovedmål å gi bedre tilgang til nuet, seg selv og livet.

Innenfor gestaltterapi ser man på mennesket som en helhet, en sammenheng mellom tanker, følelser og kroppsuttrykk. Følelser og kroppsuttrykk er uttrykk for liv, og en integrasjon av følelser i det levende liv er en viktig del av behandlingen.

Noen sentrale begreper fra gestaltterapien:

Selvoppfattelse: Å ha god selvoppfattelse. Oppnås blant annet ved å være oppmerksom på sine kroppsfornemmelser og følelser, og ved å integrere fraskilte deler av sin personlighet.

Selvtillit/selvverd: Å ha god selvtillit. Oppnås blant annet ved å være seg selv sammen med andre: ”Jeg er jeg, og du er du.” At man utvikler sin selvstøtte og gir seg selv næring, og at man gjør seg mindre avhengig av omgivelsesstøtte.

Behov: Si ifra – ta hensyn til sine behov. Oppnås blant annet ved at man er bevisst på sine behov, og at man ber om hjelp når det er nødvendig. At man får tilfredstilt sine egne behov selv når man tar hensyn til andre menneskers behov.

Tilstedeværelse: Å være tilstede her og nå. Oppnås blant annet ved å være oppmerksom, leve i nuet. La være å ergre seg over fortiden og ikke engste seg for fremtiden.

Kontakt: Å være åpen og kontaktsøkende. Oppnås blant annet ved å gi uttrykk for sine følelser, ved å være direkte, og ikke manipulere.
– Snakk ikke om andre mennesker, men med dem.
– Snakk ikke utenom og overforklar ikke.

Ansvar: Å være ansvarlig for sine handlinger, meninger, tanker og følelser. Oppnås ved å bruke ansvarlig tale, jeg-form i stedet for “man” osv. Ikke manipulere. Å styre unna ansvar kan lede til en nevrotisk utvikling.

Grenser: Å sette sine egne grenser. Oppnås blant annet ved å si ifra når det er nødvendig, men også respekter andres grenser. Akseptere avslag på sine forslag eller ønsker uten å oppfatte det som en avvisning av seg selv.